Drage blant sauer

  Etter mandagens hendelser ser verden ut til å fått et nytt syn på nevromangfold og AST, men ikke på en måte som er ønskelig. Som mange sikkert har fått med seg gjorde den sør-afrikanskættede amerikanske mangemilliadæren og konspirasjonsteoretikeren Elon Musk Sieg Heil -hilsen på tampen av sin tale ved innsettelsen av USAs 47. president. Dette er ikke første gang Musk bedriver farlig flørt med høyre-ekstreme krefter; han har nevnt Alternativ für Deutschland som eneste redning for Tyskland og tillatt nynazister og andre røster tilbake på Twitter. Hilsen fikk internett til å surre, både med fordømmelser, bortforklaringer og lovprisninger.  Fordømmelsen kom fra det autistiske miljøet, det jødiske diasporamiljøet og venstresiden.  Bortforklaringen kom derimot mange steder fra. Kanskje mest overraskende fra den israelvennlige amerikanske foreningen Anti-Defamation League. I hovedsak hevder de å bekjempe antisemitisme i alle former og farger), som i over et år har ford...

  Å være utbrent betyr ulike ting for ulike folk. Det er som å sammenlikne epler og hull i jordskorpen. Jeg snakker ikke for alle når jeg beskriver den autistiske utbrentheten som en varig tåkesky som omgir en. Det er som å bevege seg over steinete grunn når det nettopp har vært et vulkanutbrudd og jordskorpen er skjør og du står i fare for å plumpe i glødende magma. Skjønt ingen ser det og du er overlatt til deg selv med å ferdes på livsfarlig grunn. Utbrenthet er ikke noe å kimse av, men hvordan forklare det på en måte som får folk til å forstå alvoret? Det er mer enn svartsinn og mørke tanker, mer enn utslitthet av småting, mer enn å være tappet for krefter etter en enkelt gjerning. Men hvordan forklare det? Autistisk utbrenthet kommer som regel som følge av forlenget maskering, især blant kvinner. Den britiske forskeren Dora Raymaker skriver: “Nevneverdige trekk som kjennetegner en autistisk utbrenthet er langvarig utmattelse, evnetap og et svekket forhold til stimulus....

  Det står ikke på vilje, men evne og ikke minst andres forståelse for å komme inn i arbeidslivet. Så mange som 85 % av autistiske arbeidstagere stod utenfor arbeidslivet i USA i 2023 (Sungsoo et al. 2024). I England var arbeidsledigheten 71% i 2021 (Office for National Statistics 2021). Dette er dystre tall. Unge voksne på spekteret er den gruppen som sliter mest med å komme i arbeid sammenliknet med andre funksjonsvarierte (Loison 2024). Funksjonsvarierte folk generelt omtales «som den største minoriteten i Norge» (Horgen 2024, 5) De på spekteret, som andre, vil og kan jobbe (se forrige innlegg). Men grunnet autistisk historie henger fremdeles stigma igjen. Historisk sett har de på spekteret heller vært innelåst på institusjon hvor de har vansmektet, enn å ha vært i arbeid som passet dem. De har vært avhengig av enten familie eller velferdsstat. Frem til 1988 var AST ansett som en barnesykdom og man ble utledd hvis man i det hele foreslo at en autist var istand til å stifte ...

  Å være på spekteret eller ha en svekket arbeidsevne har aldri vært særlig godt for arbeidsutsikter, hverken historisk eller, ettersigende nå for tiden. Men er endring i luften? Var man evneveik før i tiden, fikk man enten vanføreomsorg, overlevde på almisser eller ble satt bort. Man skulle også være selvhjulpen, men hadde store vansker med å bli sysselsatt. Yrker som kurvfletter, dreng, hushjelp, bedrive dyrehold, treskjæring, strikking eller landbruk var bare noen av valgene. Mange var også satt på hjelpeskoler, hvor de sjelden så familien igjen og ble utsatt for vold like mye som velferd.  Men verden har forhåpentligvis gått ørlite grann fremover, så sysselsetting skal utføres for å gi plass til flest mulige på lik linje med andre samfunnsgrupper. Det tilbys hjelpetiltak som arbeid med støtte, tilrettelegging på arbeidsplassen og mentorordninger – alt rettet mot å få folk ut i jobb.   Ifølge statsmelding nr. 23 i 1977, var det flere grupper “yrkeshemmede enn før s...