På glødende lava

-

 Å være utbrent betyr ulike ting for ulike folk. Det er som å sammenlikne epler og hull i jordskorpen.


Jeg snakker ikke for alle når jeg beskriver den autistiske utbrentheten som en varig tåkesky som omgir en. Det er som å bevege seg over steinete grunn når det nettopp har vært et vulkanutbrudd og jordskorpen er skjør og du står i fare for å plumpe i glødende magma. Skjønt ingen ser det og du er overlatt til deg selv med å ferdes på livsfarlig grunn.


Utbrenthet er ikke noe å kimse av, men hvordan forklare det på en måte som får folk til å forstå alvoret? Det er mer enn svartsinn og mørke tanker, mer enn utslitthet av småting, mer enn å være tappet for krefter etter en enkelt gjerning. Men hvordan forklare det?


Autistisk utbrenthet kommer som regel som følge av forlenget maskering, især blant kvinner. Den britiske forskeren Dora Raymaker skriver:


“Nevneverdige trekk som kjennetegner en autistisk utbrenthet er langvarig utmattelse, evnetap og et svekket forhold til stimulus. (Det) skjer takket være livsstress (…) Negativ påvirket er helse, frihetsrekkevidde og livskvalitet, deriblant selvmordrisk oppførsel. (A)utistisk utbrenthet synes å forekomme (…) annerledes fra arbeidsmessig utbrenthet eller klinisk depresjon.”(1) (Raymaker et al. 2020, 132; egen oversettelse)


Således er autistisk utbrenthet i en klasse for seg selv. Ikke forårsaket av arbeid, men, som jeg tror, av å maskere seg selv. Maskering i seg selv er slitsomt for de på spekteret. Det å alltid undertrykke en del av seg selv og fører til misnøye og skrantende fremtidsutsikter. Å blande utbrenthet oppi der er å helle bensin på et bål. 


Utifra det jeg har lest meg til, er autistisk utbrenthet ulikt fra person til person – akkurat som spekteret selv. Man mister evnen til det man før mestret, man blir svart til sinns, man føler ingen glede med selv yndede interesser, man stirrer ned i en bunnløs avgrunn osv. osv. Intet muntert bilde.


Således minner det om depresjon. Det er vanskelig å skille depresjon og autistisk utbrenthet fra hverandre. Å tro man har det ene, før det viser seg at man har det andre. Så kommer engstelsen i tillegg. Man blir redd alt mulig, som man før tålte. Den beskyttelsen man hadde bygget rundt seg selv blir svekket. Man ser verden gjennom et tåkeslør. Med fulgeblikk. Intet er virkelig lenger.


Man blir, skal man si det hardt, mer autistisk. Ironisk, godt mulig, at en autistisk utbrenthet gjør en mer autistisk, men er det ikke også slik med arbeidspåført utbrenthet? At man blir mer spak eller sliten? At man tillater seg å føle på det man har undertrykt, og lytter mer til kroppen?


Ikke for å si at utbrenthet er svaret på alle verdens plager (verden brenner nok som det er), men et lite lys kan forsøkes å tennes midt i alt det svartbrente og forsøke å blåse liv i glohaugen. Så får vi nok fornyet lys til slutt.


Bemerkninger

1. “(T)he primary characteristics of autistic burnout (a)re chronic exhaustion, loss of skills and reduced tolerance to stimilus. Happen(ing) due to life stressors that added to the culmulative load they experience (…) Negative impact on their health, capacity for independence, and quality of life, including sucidal behavior. (A)utistic burnout appears to be (…) distinct from occupational burnout or clinical depression.” (Raymaker et al. 2020, 132)


Kilder

Raymaker, Dora M., Teo, Alan R., Steckler, Nicole A., Lentz, Brandy, Schrarer, Mirah, Santos, Austin Delos, Kapp, Steven K., Hunter, Morrigan, Joyce, Andee, Nicolaidis, Christina. “Having All of Your Internal Resources Exhausted Beyond Measure and Being Left with No Clean-Up Crew’’: Defining Autistic Burnout. I Autism In Adulthood, Vol. 2, No. 2. 2020

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer