Burdensome

-

 Autistic people as burdens has a long history.


Described by the Austrian pediatrician Hans Asperger in 1944, his child charges were considered ‘unberable burden[s]’ (Slagstad 2019) to their respective families. Today, autistic individuals are bemoaned by the establishment for being unable to ‘pay taxes’ or ‘write poetry’ (Kile 2025), wretched souls incapable of attaining the benefits of capitalism. They are drains on society and as such must either be thinned or weeded out. Eugenic terms openly being tossed about. ASC must be eradicated wholly from the population, for the sake of the precious children and their overburdened care givers.  


The term eugenics means good birth and is openly being discussed regarding autistic individuals, disguised in progressive language as being burdens on society and family. A disease present in the best of families. A tragedy. 


An all too common refrain for those who know the tune. In her 2016 book, War on Autism, Anne McGuire details the rise of fearmongering surrounding the diagnosis in the early 2000s. She notes that violence, threat and dread have been key factors in shaping the face of ASC these last 30 years, yet there are still seeds of light in between all the brambles. 


An insidious part of the continous tragedy narrative is the burden. The autistic person is either a tragic misfit doomed to horrific perpetual loneliness or a childlike innocent driven to dispair. The burden as concept is a heavy one. McGuire notes in her book that autism in the early 2000s was intertwined with terror and war. It stole children and returned husks (bringing to mind the changeling child of medieval thought). This view furthered the already normalized abuse of autistic individuals, either through Applied Behavior Analysis (ABA) or militant rethoric of taking back one's stolen children from the horrific disease. The burden does not end with childhood; the autistic adult is a drain on resources, more likely to be unemployed or the victim of crimes or assult. The autistic body is problematized and stigmatized even more. As noted by autism advocate Morgan Fooley, the present view of ASC is rooted in eugenics, medical balderdash and fearmongering. Ie. it was much simpler when the disease only affected white boys and not women and people of color (Foley 2025). The burden narrative made reality in the fear by the elite that the economic cost of autistic individuals — child or adult — is too great and they are unwilling to fall into line. In other words, poor bodies for capitalism.


Seldom does one read positive mentions of a successful autistic person in the papers. The one ray of hope being the newly minted author Johanne Nordby Wernø's Kaninen har stått opp (Rabbit's Awake, 2025) in which she tears Norwegian attitudes towards autistic people a new one. I have yet to read it, but look forward to it. 


Recently I got told to my face that my ASC was a burden comparable to physical conditions such as visual impairments or a stroke. That both stunned and saddened me. I didn't expect my ASC to be labled that way, as I don't view it as such. To me it is as much a part of me as my left-handedness and about as removable. A core trait and one I treasure deeply. Without my ASC, I wouldn't have done half the things I've managed or gotten the courage to do. I further was told that everyone is a burden to someone and that viewing ASC as a burden is not at all eugenicist or ableist or contraversial... I asked if it were better if I were neurotypical. If that would be easier than me being unabashedly autisitic and proud thereof. I received no answer.


That's the scary part, in my eyes. The normalization of harmful views and opinions. Even from those with good intentions. From those who know no better. 


I have written of ASC before as a way of being and I stand by it still. It is not something to be ashamed of, lest the world makes you ashamed of it. 


Sources

Foley, Morgan. “RFK jr and his eugenics bs about autism” Youtube. <https://youtube.com/shorts/IY-yADWWXjM?       si=0iOADj4A7wRgZ0_U>. 2025

Kile, Meredith. “RFK Jr. Says People with Autism 'Will Never Pay Taxes, Hold a Job, Go on a Date,' Sparking Fierce Backlash”. People. April 17th 2025. <https://people.com/rfk-jr-claims-people-with-autism-will-never-work-find-love-or-pay-taxes-11717083>

McGuire, Anne. War on Autism: On the Cultural Logic of Normative Violence. University of Michigan Press. 2016

Slagstad, Ketil. “Asperger, the Nazis and the children – the history of the birth of a diagnosis”. Tidsskriftet. <https://tidsskriftet.no/en/2019/05/essay/asperger-nazis-and-children-history-birth-diagnosis?utm_source=chatgpt.com>. 2019

 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer