AST og jobb

-

 Å være på spekteret eller ha en svekket arbeidsevne har aldri vært særlig godt for arbeidsutsikter, hverken historisk eller, ettersigende nå for tiden. Men er endring i luften?


Var man evneveik før i tiden, fikk man enten vanføreomsorg, overlevde på almisser eller ble satt bort. Man skulle også være selvhjulpen, men hadde store vansker med å bli sysselsatt. Yrker som kurvfletter, dreng, hushjelp, bedrive dyrehold, treskjæring, strikking eller landbruk var bare noen av valgene. Mange var også satt på hjelpeskoler, hvor de sjelden så familien igjen og ble utsatt for vold like mye som velferd. 


Men verden har forhåpentligvis gått ørlite grann fremover, så sysselsetting skal utføres for å gi plass til flest mulige på lik linje med andre samfunnsgrupper. Det tilbys hjelpetiltak som arbeid med støtte, tilrettelegging på arbeidsplassen og mentorordninger – alt rettet mot å få folk ut i jobb.   Ifølge statsmelding nr. 23 i 1977, var det flere grupper “yrkeshemmede enn før som ønsket lønnet arbeid på hel- eller deltid.” (Sosialdepartementet 1977, 8). Fra å ha stått utenfor eller nederst på rangstigen i arbeidslivet, skal tiltak prøves ut i livet for de “yrkeshemmede”, blant annet at departementet vil “overveie en ordning med økonomisk støtte til ombygginger som skal gjøre at arbeidet generelt kan utføres” (ibid). Slik tankegang var sikkert velmenende i sin samtid, men kan virke litt nedlatende. 


Ifølge Autismeforeningen er NAV en naturlig sammarbeidspartner når det gjelder å komme seg ut i jobb. De har endog et eget veiledningshefte “Arbeidssøkere med Aspergers syndrom” som er utviklet med tanke på saksbehandlere, arbeidsgivere og arbeidstakere. Jeg har lest heftet og ser det holder seg til et medisinsk syn på tilstanden, med noen nyttige tips her og der. Folk på spekteret som blir inkludert, har kun flotte ting å si om tiltaket, men blir ellers snakket for, heller enn å være en vesentlig del av heftet. En slags barnliggjøring i mine øyne, hvor den foreldede betegnelsen asperger syndrom (tatt ut av diagnosen i 2013) flittig benyttes. NAV mener det sikkert godt, dette heftet, men det forekommer heller som et klapp på hodet enn virkelig veiledning.


AST som tilstand lever på nevrotypikeres nåde i en verden hvor AST fremdeles ansees som en svakhet når det kommer til arbeid. Vår evne til hyperfokus og fordypning blir raskt overskygget av våre sanslige ømfintligheter og såkalt executive dysfunction(1) og at vi har behov for mer tid eller roligere omgivelser. Er man så heldig å komme på intervju, kan det være småting som gjør det vanskelig å sikre godvilje og dermed jobben. Det regnes med at halvparten av befolkningen på spekteret står utenfor jobb, jobber deltid eller har yrker hvor de er overkvalifiserte (Rudy 2023). Noen få forklaringer kan være så enkelt som at samfunnet har lave forventninger til de på spekteret, enten grunnet evnehets eller lav selvtillit hos de på spekteret. Mange foretak er ikke utviklet med AST i mente — heller et mer helhetlig tilbud til de med svekket arbeidsevne (enten kroppslig eller sinnslig) generelt (Rudy 2023). 


Ifølge Autismeforeningen kan ‘autister’ jobbe i kommunen, enkeltpersonsforetak, mediebedrift, vekstbedrift, matbutikk, elevbedrift, digitaliseringsfirma eller tjenestetilbud på gårdsbruk. Mange tilbud å velge mellom, med andre ord. Dette skal ideelt sett være med på å forminske stigma rundt det å være på spekteret (eller svekket arbeidsevne generelt), men noen av tilbudene synes litt tilbakeførende, historien tatt i betraktning. Fra å bli inkludert i landbrukslivet på førlige villkår i det nittende århundre som en måte å få evneveike ut i arbeid, skal jeg innrømme det er en forbedring. En forbedring som er myntet på myten om spekterfolk som kun er opptatt av, eller naturlige begavede innen, IT og teknologi. Lite kunst å skimte, men visse myter står sterkt.


Den amerikanske konspirasjonsteorietikeren og mulig påtroppende helseministeren Robert F. Kennedy har uttalt at han vil sende folk på antidepressiva, ADHD-medisin og rusavhengige til såkalte velferdsgårder (wellness farms) for å bedrive matauk og organisk jordbruk (Kilander 2024). Kennedy har også uttalt at AST forårsakes av vaksiner, noe selv ikke Andrew Wakefield, den britiske legen som først hevdet det, lenger mener. 


Har vilkår forbedret seg for de som tidligere har stått nederst i eller utenfor arbeidslivet, eller går verden baklengs og forblindet inn i fremtiden? Jeg velger å nøre oppunder lyset og si nei. Fælt er det kanskje, men en så elendig fremtid går vi forhåpentligvis ikke i møte. I Amerika og England har det kommet opp mange firmaer som enten støtter oppunder eller aktivt jobber for å ansette de på spekteret. The Autism Societys Employment Initiative i Amerika og Bloomfield Trust og National Autism Societys Autism at Work i England jobber med samme sak. Her til lands har vi kommet kortere, men håpet gryr. Vi får vente og se.



Bemerkninger

1. Et noe ullent begrep brukt innenfor psykologi mht. både AST og ADHD. Henviser til en persons executive functioning (dvs. den kognitive evnen som regulere, kontrollere og håndtere tanker og handlinger) men når denne er dårlig. For å sitere AST-aktivisten Cynthia Kim: “Sometimes it looks like responsibility (…) discipline (…) If you have poor E(xecutive) F(unction), people might mistake you for being disorganized, lazy, incompetent, sloppy or just plain not very bright.” (Kim 2014)


Kildehenvisning

  • Autismeforeningen. Tilbake til hverdagen – jobb og jobbsøk. 5. august 2012. (https://autismeforeningen.no/jobb/)
  • Kilander, Gustaf. “RFK Jr thinks government should send ‘addicts’ to tech-free ‘wellness farms’ and grow organic food”. The Independent. 25. juni 2024. (https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-politics/rfk-jr-kennedy-addicts-wellness-farms-b2585835.html)
  • Kim, Cynthia. “Executive Function Primer (Part 1)”. Musings of an Aspie. 7. januar 2014. (https://musingsofanaspie.com/2014/01/07/executive-function-primer-part-1/)
  • Rudy, Lisa Jo. 10 Things to Know About Autism and Employment — Challenges and Ways to Overcome Them. Verywell Health. 28. november 2023. (https://www.verywellhealth.com/things-you-need-to-know-about-autism-and-employment-4159850). 2023
  • Sosialdepartementet. Statsmelding nr. 23: Funksjonshemmede i samfunnet. Nationalbibiloteket. 1977

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer