Hyr en autist!

-

 Det står ikke på vilje, men evne og ikke minst andres forståelse for å komme inn i arbeidslivet.


Så mange som 85 % av autistiske arbeidstagere stod utenfor arbeidslivet i USA i 2023 (Sungsoo et al. 2024). I England var arbeidsledigheten 71% i 2021 (Office for National Statistics 2021). Dette er dystre tall. Unge voksne på spekteret er den gruppen som sliter mest med å komme i arbeid sammenliknet med andre funksjonsvarierte (Loison 2024). Funksjonsvarierte folk generelt omtales «som den største minoriteten i Norge» (Horgen 2024, 5)


De på spekteret, som andre, vil og kan jobbe (se forrige innlegg). Men grunnet autistisk historie henger fremdeles stigma igjen. Historisk sett har de på spekteret heller vært innelåst på institusjon hvor de har vansmektet, enn å ha vært i arbeid som passet dem. De har vært avhengig av enten familie eller velferdsstat. Frem til 1988 var AST ansett som en barnesykdom og man ble utledd hvis man i det hele foreslo at en autist var istand til å stifte familie eller holde på en jobb. Skjønt, utpå 1990-tallet, da diagnosekriteriet ble bredere, ble det enklere for voksne (og kvinner!) å få diagnosen som til da kun hadde vært å spore hos barn, aller helst smågutter.


I dag er det slik at hvis folk på spekteret har jobb, er det feil bruk deres evner, betales luselønn, er deltid eller en skjermet stilling. Videre vansker med kolleger, sjefer og reisevei gjør det ikke enklere å være i jobb. Sosialt eller kroppslig trauma, sanselig ømfintlighet og evnehets heller ikke. Mye skal tas hensyn til og tilrettelegging er ikke alltid enkelt når man til stadighet må bevise og rettferdiggjøre sin egen svakhet. Som med andre funksjonsvarierte tærer dette på selvtillit og arbeidslyst og man kan stå i fare for å bli utbrent raskere enn andre.


På Porsches tyske fabrikker, for eksempel, har funksjonsvarierte jobb, men de betales kun 220 euro i måneden (ZDF Magazin Royale 2024 7:32-47) samenliknet med den tysk minstelønnen 2054 euro måneden (8:10-15). Minstelønnen gjelder nemlig ikke i fabrikker (8:17-21). Ikke akkurat overraskende, men fremdeles verdt å tenke på.


Finnes det håp? 


Ja. Ta for eksempel den britiske zoologen og programlederen Chris Packham. Han er på spekteret og bor alene med hunden Scratch i et lite hus i skogen og stortrives. I dokumentaren “Asperger's and Me” fra 2017 forteller han om sitt liv. Han maskerer foran kameraet og forsøker å forstå og endre holdninger til AST. I BBC-programmet “Inside Our Autistic Minds” (tilgjenglig på NRK som Autisme fra Innsida) fra 2024 hjelper han andre unge voksne på spekteret å fremme sine erfaringer. Den er absolutt verd en titt og den gir økt forståelse og håp.



Kildehenvisning

  • Horgen, Erik Herstad. “Arbeidsmarkedsstatistikk om personer med nedsatt funksjonsevne”. Statistisk Sentralbyrå. 2024
  • Loison, Alana. "Literature Review on High-functioning Autistic Employees". I DBS Applied Research and Theory Journal. 1. ss. 77–105. 2024
  • Office of National Statistics. “Outcomes for disabled people in the UK”. (https://www.ons.gov.uk/peoplepopulationandcommunity/healthandsocialcare/disability/articles/outcomesfordisabledpeopleintheuk/2021). 2021
  • Sungsoo, Ray Hong; Zampieri, Marcos; Hand, Brittany N.; Motti, Vivian; Chung, Dongjun; Uzuner, Ozlem. “Collaborative Design for Job-Seekers with Autism: A Conceptual Framework for Future Research”. Cornell University. 2024
  • ZDF Magazin Royale. “Wie Deutschland Ausgrenzung als Inklusion verkauft”. Youtube. 13. desember 2024. (https://youtu.be/hGvKKIo4tKQ?si=IPAtOusarmxhiVZN)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer