Farlig blåøydhet

-

 Etter mandagens hendelser ser verden ut til å fått et nytt syn på nevromangfold og AST, men ikke på en måte som er ønskelig.


Som mange sikkert har fått med seg gjorde den sør-afrikanskættede amerikanske mangemilliadæren og konspirasjonsteoretikeren Elon Musk Sieg Heil-hilsen på tampen av sin tale ved innsettelsen av USAs 47. president. Dette er ikke første gang Musk bedriver farlig flørt med høyre-ekstreme krefter; han har nevnt Alternativ für Deutschland som eneste redning for Tyskland og tillatt nynazister og andre røster tilbake på Twitter.


Hilsen fikk internett til å surre, både med fordømmelser, bortforklaringer og lovprisninger. 


Fordømmelsen kom fra det autistiske miljøet, det jødiske diasporamiljøet og venstresiden. 


Bortforklaringen kom derimot mange steder fra. Kanskje mest overraskende fra den israelvennlige amerikanske foreningen Anti-Defamation League. I hovedsak hevder de å bekjempe antisemitisme i alle former og farger), som i over et år har fordømt keffiyeh-bærende studenter og sammenliknet dem med hakekorsbærende nazister (Ahwal 2024), men øyensynlig er helt kule med den mangemilliardær Musk som gjør en faktisk bannlyst hilsen. De kaller sågar “en klønete gest gjort i oppspilthet”(1) på Twitter. Overraskende nok ble han også forsvart av den israelske statsministeren (Fields 2025). Lovprisningen kom, ikke uventet, fra den amerikanske høyresiden. 


Verden har gått av hengslene.


Ved å bortforklare Musks hilsen ved å henvise til mannens autisme, barneliggjør det også utallige folk på spekteret. Musk er en voksen mann – han vet utmerket godt hva han gjør. Det er skammelig og skjendig å gi ham spillerom ved å trekke autismekortet (se mitt innlegg om dette), som om han var et lite barn. 


Barnliggjøring av folk på spekteret er en bekymringsverdig og nedsettende handling. Det fratar dem handlingsrom, selvstendighet og ettertanke og reduserer dem til handlingslammede og uvitende vesner som ikke kan skille godt fra ondt. Dette knyter dem sammen med kontroversielle forskere som Simon Baron-Cohen — kjent for sine teorier om mangel på empati og forskjeller basert utelukkende på kjønn) og vedlikeholder synet på AST som noe forbeholdt hvithet og privilegium – uansett handling. Å bortforklare en klar fascistisk gest (i dette tilfelle) med at Musk simpelthen stimmet og ikke visste bedre, er å gjøre verden generelt og de på spekteret en bjørnetjeneste. 


Men dette er ikke nytt.


Aspie overlegenhet (fra engelsk aspie supremacy, egen oversettelse) er først og fremst en bevegelse tuftet på hvithet, maskulinitet og økonomisk verd (de Hooge 2019). Visse folk på spekteret tror seg bedre enn alle andre grunnet sin nevrotype da disse behersker høyerestående evner i sammenlikning med både andre på spekteret og nevrotypikere forøvrig. De tror seg neste ledd i menneskelig utvikling, bedre og smartere enn andre grunnet nettopp sine autistiske trekk. Men den har også røtter tilbake til Hans Aspergers sammarbeid med nazistene under krigen, hvor de ‘mindreverdige’ ikke hadde livets rett.


Det er særlig beslektet med hvitt herredømme, kolonialisme, kapitalisme, eugenikk og vitenskapelig rasehets. Ifølge disability forskeren Paul Heilker, var tankegangen tett knyttet opp mot den hvite autistiske opplevelsen. Den står også særlig sterk blant ‘tech bros’ som fremmer individuel geniforklaring og tekniske løsninger.


Språklig er det også tilstede gjennom bruk av merkelappene høytfungerende og lavtfungerende som fremdeles benyttes av blant annet den beryktede (innad AST-miljøet) og kontroversielle Temple Grandin når hun sier autister er nærmere dyr enn mennesker. 

Ikke bare er bruken av disse merkelappene evnehetsende, men en normalisering av slike merkelapper og holdninger hjelper å skjule det grusomme menneskeverdshierarkiet først hevdet av Asperger (parafrasert de Hooge 2019)(2). Som sådan er skillet mellom de høytfungerende og lavtfungerende, hvor de førnevnte tilskrives overlegenhet, over både andre folk på spekteret og folk allment sett. (de Hooge 2019). Dette er ikke bare bekymringsverdig, men også dypt opprørende. 


De på spekteret har lenge stått i fare for enten å bli fullstendig umenneskeliggjort eller barnliggjort av storsamfunnet. Vi er ikke fullverdige mennesker (skal vi tro en nederlandsk legeveiledningsbok, de Hooge 2019), men heller ikke istand til å leve våre liv grunnet vår funksjonsnedsettelse. AST har vært demonisert ved foreninger som Autism Speaks, som får AST til å høres ut som en dødsdom (jf. reklamefilmen I am Autism, ikke for sarte sjeler) og opprettholder oss som lidende uvitende vesner uten sjanse for et lykkelig liv. 


Ved å trykke en slik holdning til sitt bryst, hvor de som tilsynelatende er høytfungerende er de lavtfungerendes overmenn og ansees som neste ledd i menneskelig utvikling, fremmes et redselsfullt menneskesyn. Skal vi falle tilbake på eugenikk? Om vi ikke allerede har gjort det? Hva slags verden vil det skape? En hvor verd defineres av ens evne til å føye seg? Ellers tusen takk.


Empati og medfølelse er rett vei. Å se andre som verdige sjeler, heller enn trinn i stigen. 


Jeg skriver ikke dette innlegget for å gi Musk eller det han står for mer oppmerksomhet. Men fordi det er farlig å la det gå upåaktet hen. Mange andre AST-aktivister har som rett er laget videoer eller blogginnlegg hvor de påpeker hvor farlig det er å blande AST og fascisme. Især historien tatt i betraktning. De på spekteret ble drept over en lav sko grunnet sine avvik og fordi de ikke passet inn i nazistenes strenge diagnosemani (Sheffer 2016), men viten og vilje. Det er alltid de svakeste eller de som er annerledes som får lide under fascistiske regimer, det har vi sett gang på gang. Det ser vi nå også, hvorenn grusomt og skrekkelig det er å bevitne.


Bemerkninger

  1. “made an awkward gest in a moment of enthusiasm”, egen oversettelse. (Jackson 2025).
  2. “a normalization of functioning labels of autism and a subsequent disregard to the cruel hierarchy they entail.”, egen oversettelse.


Kilder

  • Acevedo, Sara M.; Stolz, Suzanne. "On the Misuses of Neurodiversity: Critical Approaches and Counter-Narratives". I Autism in Adulthood. 2024
  • Ahwal, Terry. “Jonathan Greenblatt's racist keffiyeh smear is another chapter in the ADL's war on Palestinians”. Mondoweiss. 8. april 2024. <https://mondoweiss.net/2024/04/jonathan-greenblatts-racist-keffiyeh-smear-is-another-chapter-in-the-adls-war-on-palestinians/>
  • Fields, Ashleigh. “Netanyahu jumps to Musk's defense over salute: ‘Falsely smeared’ ”. The Hill. 23. januar 2025. <https://thehill.com/policy/international/5102610-benjamin-netanyahu-elon-musk-salute/>
  • Heilker, Paul. "Autism, Rhetoric, and Whiteness". I On Whiteness, Brill, (ss. 193–204). 2021
  • Hooge, Anna N. de. "Binary Boys: Autism, Aspie Supremacy and Post/Humanist Normativity". Disability Studies Quarterly. 39. doi:10.18061/dsq.v39i1.6461. 2019
  • Walker, Jackson. “Elon Musk's ‘awkward gesture’ was not Nazi salute, Anti-Defamation League says”. Eyewitness News. 21. januar 2025. <https://wchstv.com/news/nation-world/elon-musks-awkward-gesture-was-not-nazi-salute-anti-defamation-league-says-anti-defamation-league-a-leading-antisemitism-watchdog-x-donald-trump->


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer