Begrepsforklaring (under arbeid)

Her følger en (uferdig) begrepsliste over relevante forklaringer, forkortelser og fremmedord.


AS. Forkortelse for Asperger Syndrom. Siden opphevet.

ASD. Forkortelse for Autism Specter Disorder. Se ASF for nærmere forklaring.


ASF. Forkortelse for Autisme spekter forstyrrelse. Viderefører myten om at AST er noe man lider av. Låneord fra engelsk Autism Specter Disorder. Bidrar også til nedverdigende og uriktig kategorisering av ‘den lidende’ som mindre verd.


AST. Forkortelse for Autismespektertilstand. Noe som betegner AST som en nevrologisk tilstand noen har, heller enn å lide. Anerkjenner personen som menneske, heller enn å sykeliggjøre eller stakkarsliggjøre dem, og derfor fullverdig istand til å leve sitt eget liv.


Autisme. Fra gammelgreske autos “selvet”, avledet med den latinske endelsen -isme som betegner “væremåte”. Henger sammen med autist (se nedenfor). Også å spore i begrepet ASF, ASD og AST hvor det virker som en samlebetegnelse i medisinsk forstand.


Autist. Fra gammelgreske autos “selvet”, avledet med gresk-latin sammensetning: aut-ist. Mye stigma her til lands. Impliserer pleietrengende behov, sykeliggjøring og vanførhet av høyeste grad. Kunne like gjerne kalt oss invalide og vanføre. Svært problematisk.


Bytting. Ikke meget brukt. Stammer fra middelalderen hvor man trodde de underjordiske stjal spedbarn, forså å legge igjen sitt eget. Ofte fordi barn med AST oppgjennom historien har uttrykket trekk assossiert med underjordiske dvs. snakkesalighet, stirring, dype tanker og ettertenksomhet. Problematisk grunnet grønt lys for mishandling og korreks.


Dyriskhet. Hvordan undertrykkede folkegrupper gjerne blir oppfattet som mer dyriske enn overmakten, også i litteraturen og historien. Det handler ikke kun om dyr, men grensen mellom det menneskelige og ikke-menneskelige. Fornorskelse av engelsk animality (Derrida, Haraway, Lundblad). 


Evnehets. Fordom eller redsel for kroppslig eller sinnslig funksjonsvariasjon. Fornorskelse av engelsk ableism (Størmer 2024, 117). Erstatter svenske funkoforbi (Lid 2008).


Hverdagsnedverdigelse. En uttalelse, handling eller holdning som indirekte eller utilsiktet undervurderer en persons evne, ofte knyttet til opphav, åndsevne, kultur, legning eller religion. Samsvarer engelsk mikroaggresion. Hentet fra Frossavik 2024. 


Raring. Avledet av det norske adjektivet rar “merkelig, underlig, selsom; avvike fra det vanlige; være påfallende” med nominalsuffikset -ing. I denne betydningen “en som er snodig og underlig; en som er påfallende”. Muligens også noe påvirkning fra diminutivsuffikset -ling? Mao. “En liten en som er påfallende underlig og selsom”? Ettersom AST ansees som en barnelidelse blant den eldre genrasjon, mulig det har noe der? Usikkert per dags dato, pur gjetting.


Særing. Avledet av det norske adjektivet sær “særskilt, selsom, underlig, mystisk; eiendommelig, egen” og nominalsuffikset -ing. I denne betydningen “en som er særskilt, mystisk og egen”, muligens også “en som er furten”? Som med raring ovenfor, mulig et diminutivt suffiks? “den lille som er underlig og mystisk”? I og med at AST først gjør seg gjelende ved tre års alder, muligens som en beskrivelse? Kan også ha noe å gjøre med astiske folks uvilje mot sterke sanseinntrykk dvs. skarpe lys, høye lyder, dårlig fingermotorikk, kresenhet osv.? Hvis et barn ikke vil prøve nye ting pga sansevansker, blir denne kalt kresen og sær.


Udyriskhet. Det motsatte av dyriskhet. Hvor Den andre undertrykkes ved sin dyriskhet, viskes den (ofte lidende) kroppen ut som udyrisk; passiv, kald eller tom. Nyttes særlig i møtepunket mellom disability studies og dyreteori, hvor enkelte erfaringer fremstilles som mindre enn dyriske, og dermed også mindre levende. Fornorskelse av engelsk disanimality (Lundblad).


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer