Drage blant sauer

Julefreden senker seg omsider etter et slitsomt år, men forventningene er like høye. Søker man på “asd and christmas” på nettet, er det første treffet rettet mot foreldre og hvordan man skal tilpasse julestria for barnet. Tips som myk belysning, mild duft, lite pynt og fastholdelse av rutiner. Den andre er fra Englands National Autistic Society (NAS) og inneholder alle deres (og andres) artikler om en AST-vennlig jul og romjul for voksne på spekteret. Litt av et sprik. Selv har jeg feiret åtte juler som voksen på spekteret. Ikke så mye, men innsikt er verdifull. Siden jul for meg har betydd å skygge banen når selve stria blir for mye, enten det betyr å gjøre min del to uker før alle andre eller å stå opp før husstanden for å få litt fred og ro. Maten er sitt eget kapittel. Ser man på de mange artiklene NAS foreslår, ser man et gjennomgående tema. Her er det alt fra angst til sanslig overfølsomhet til sammenbruddsoverlevelse til matvett. Alle gode ting å ha når man som spekterperson ...

  I 60 år har puslespillbiten blitt brukt som symbol på autisme — til større og større irritasjon. Det er på tide å tenke nytt om hva vi vil skal symbolisere oss. Hvorfor ikke rødreven? Ofte svartmalt av folkeeventyrene, er reven smart, dyktig til å se muligheter, en flink jeger, tilpasningsdyktig, misforstått og vakker. De er stillferdige og observante, gode til å løse problemer (hvem andre har hi med flere utganger i tilfelle én blir stengt?). De ble ansett som skadedyr og ansees fremdeles som lurendreiere i folketroen. Hvis man ønsker å trykke reven til sitt bryst fremfor puslespillbiten, har man positive heller enn negative tanker om å være på spekteret. Hvor puslespillbiten ymter om mangel, kan reven tolkes som kløktig og naturlig unik. AST går dermed fra å bli sett som en gjenstand og del av noe annet til et levende kløktig vesen som er seg selv i sol og storm. Skjønt, det finnes også en mørkere parallel: Som reven har folk på spekteret blitt hundset og hetset, riktig n...

  Se for deg at hver eneste gang noen la merke til deg, var det vondt i vente. Ville du da likt å bli iakttatt? Begrepet iakttagelsesfrykt fra engelsk fear of being perceived er nokså nytt. Så nytt at det ikke er skrevet noe forskerartikler om det, og jeg fant kun noen få videoer (blant annet av de autistiske aktivistene Hayley Honeyman og Morgan Foley) og en artikkel av den autistiske skribenten Heather Cook på hennes blogg Autism Chrysalis . Både Honeyman, Foley og Cook er innepå det samme: iakttagelsesfrykt stammer fra det å være på spekteret blant nevrotypikere, siden autistisk oppførsel ofte ansees som feil. Endog angst. Det kan stamme fra Rejection Sensitivity Dysphoria (RSD) hvor nevroavvikere har en uforhåndsmessig voldsom oppfattelse av å bli avslått eller kritisert i sosiale sammenhenger, virkelig som forestilt.  Med andre ord, det er mange måter å se for seg hvorfor iakttagelsesfrykt har blitt samtaleemne, når stadig flere autistiske forkjempere taler sin sak....