Forminskelse

-

 Se for deg at hver eneste gang noen la merke til deg, var det vondt i vente. Ville du da likt å bli iakttatt?


Begrepet iakttagelsesfrykt fra engelsk fear of being perceived er nokså nytt. Så nytt at det ikke er skrevet noe forskerartikler om det, og jeg fant kun noen få videoer (blant annet av de autistiske aktivistene Hayley Honeyman og Morgan Foley) og en artikkel av den autistiske skribenten Heather Cook på hennes blogg Autism Chrysalis. Både Honeyman, Foley og Cook er innepå det samme: iakttagelsesfrykt stammer fra det å være på spekteret blant nevrotypikere, siden autistisk oppførsel ofte ansees som feil. Endog angst. Det kan stamme fra Rejection Sensitivity Dysphoria (RSD) hvor nevroavvikere har en uforhåndsmessig voldsom oppfattelse av å bli avslått eller kritisert i sosiale sammenhenger, virkelig som forestilt. 


Med andre ord, det er mange måter å se for seg hvorfor iakttagelsesfrykt har blitt samtaleemne, når stadig flere autistiske forkjempere taler sin sak. 


Morgan Foley observerer: “I absolutely hate the idea that other people are perceiving me; it stresses me out to absolutely no end. (…) When I lived with roommates, I could not go downstairs and cook in the kitchen if other people were in that area, because of how much anxiety it gave me.” (Foley 2023 0:10-25)


Her er det først og fremst snakk om angst som grunn. Et syn som flere deler av de jeg har sett. Angst er mangfoldig blant nevroavvikere, men skal den tas alvorlig? At man som spektervesen venter i timesvis bak en lukket dør for ikke å bli iakttatt mens man lever sitt lille liv? Somme vil si nei. Andre ja. Men jeg vil ta det et steg videre i jakten etter opprinnelsen av selve begrepet.


Mange forskere (Quinton et al. 2024, Hernández-González et al. 2023) er enige om at AST forårsaker trauma som følge av å være i en verden som ikke gjenspeiler aktelse eller omsorg for de på spekteret, som igjen fører til Complex Post-Traumatic Stress Disorder (CPTSD)(1). Ved å enten ha blitt skjemmet, utestengt eller straffet for sedvanlig autistisk oppførsel i tidlige eller senere år, har det å bli sett i seg selv blitt en trigger. Å bli iakttatt, nærmere sagt. Det sies jo at trauma sitter i kroppen, så hvorfor ikke sinnslig som kroppslig? Hvis man som liten ble “straffet”(2) for å ta pauser, eller bedrive ting andre så som “unyttige”, er det da uvanlig å tenke man blir følsom med hva man gjør? Hvordan man gjør det? Hva hvis noen ser, og sladrer? 


Mulig det har noe å gjøre med Monique Bothas Minority Stress Model (2019), hvor hen påpeker at folk på spekteret opplever hverdagsnedverdigelser på lik linje med andre minoritetsgrupper fordi de lever i en nevrotypisk normativ verden? At de på spekteret fra før bærer med seg minner om irrettesettelse for typisk autistisk oppførsel og vaner. Løsningen er da å ikke bli iakttatt i det hele, synes det. En personlig forminskning og forringelse av eget verdensverd, den plassen man skulle ha tatt i verden, men ikke tør gjøre grunnet fortidig traume.


Satt på spissen: hvis hver eneste gang noen iakttok deg, ledet det til ringere kår, hundsing eller hetsing, ville du da ikke hatt noe hjertebank ved å bli iakttatt? Kroppen lærer av erfaring, gode som dårlige. De som er på spekteret, har som regel høyere sjanse for å bli hundset enn sine nevrotypiske jevnaldrende. Især de som ikke ennå er diagnostiserte. Menneskehjernen anser annerledeshet som en trussel, og vil gjøre alt den kan for å fremtvinge samfunnshelhetlig likhetsoppførsel. Samfunnet slår hardt ned på annerledeshet fra barndommen ad, er det da så rart av de på spekteret har en frykt for å bli iakttatt? De mest dagligdagse gjøremål fremmer engstelse, men er det opptil samfunnet, eller den enkelte? Skal de på spekteret bare bite tenna sammen og heltemodig overkomme frykten for å bli iaktatt mens de lager mat eller lever sine uanseelige liv? 


Spørsmålene er mange, og svarene foreløpig få. Det trengs mer forskning på ting og tilstander som går inn under den autistiske opplevelsen, både på godt og ondt. Dette er et område som kun er i sin spede begynnelse når det kommer til redegjørelse og utforskning av den autistiske væremåte. Et ytterst spennende tema som vitenskapen kun har begynt å pirke borti. Et felt som absolutt bør vies mer oppmerksomhet enn et skarve innlegg på en blogg.



Bemerkninger

  1. Complex Posttraumatisk Stress Disorder. En langvarig form av PTSD (før kalt battle fatigue, krigsmøye; egen oversettelse) som kommer av mange traumer etter hverandre, heller enn én stor. Dette har også å gjøre med diagnostisert vs. ikke-diagnostisert.
  2. Straffet her betegner først og fremst verbalt. Avstraffelsen kunne ta form av f.eks å bli fratatt eiendeler eller irrettesatt av en voksen. 


Kilder

Avelar, Christina. Autism and Perception Anxiety. The Neurodivergent Brain. (https://theneurodivergentbrain.org/autism-    perception-anxiety/). 31. mars 2024

Cook, Heather. “When You Hate Being Perceived. Youtube”. 4:57. 9. desember 2023. (https://youtu.be/k6Ao5sW4oQo?    si=p5KqWQUkxpph0Vim). 5. desember 2024

Foley. Morgan. “The neurodivergent fear of being perceived is so real”. Youtube. 0:59. 11. november 2023.         (https://youtube.com/shorts/n6v9k261YEM?si=uC82pvVtveg_6cUs). Sett 1. desember 2024

–. “Fear of being perceived”. Youtube. 1:00. 9. februar 2024. (https://youtube.com/shorts/kF65sfENBkE?        si=bT90CuyRkV6sGhNq). Sett 3. desember 2024

–. “Fear of being perceived pt2”.  Youtube. 0:59. 3. juni 2024 (https://youtube.com/shorts/DDKnBIMYWbY?                si=vX8RuMVeVG8bjMa9). Sett 4. desember 2024

Hernández-González, Osvaldo, Fresno-Rodriguez, Andrés, Spencer-Contreras, Rosario, Elena, Tárraga-Mínguez, Raúl, González-    Fernández, Danela og Sepúlveda-Opazo, Francisca.“Research Mapping of Trauma Experiences in Autism Spectrum Disorders:         A Bibliometric Analysis”. i Healthcare 11.9. (https://doi.org/10.3390/healthcare11091267). 2023

Honeyman, Hayley. “How I Stopped Being Afraid of being Perceived”. Youtube. 0:52. 5. mai 2024.     (https://youtube.com/shorts/qndXAXDRh7E?si=zjDKZH5k2MJUterN). Sett 5. desember 2024

Quinton, Alice M. G., Ali, Dorota, Danese, Andrea, Happé, Francesca og Rumball, Freya. “The Assessment and Treatment of     Post-Traumatic Stress Disorder in Autistic People: A Systematic Reveiw”. i Review Journal of Autism and Developmental     Disorders. 2024

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer