Rød hale

-

 I 60 år har puslespillbiten blitt brukt som symbol på autisme — til større og større irritasjon. Det er på tide å tenke nytt om hva vi vil skal symbolisere oss.


Hvorfor ikke rødreven?


Ofte svartmalt av folkeeventyrene, er reven smart, dyktig til å se muligheter, en flink jeger, tilpasningsdyktig, misforstått og vakker. De er stillferdige og observante, gode til å løse problemer (hvem andre har hi med flere utganger i tilfelle én blir stengt?). De ble ansett som skadedyr og ansees fremdeles som lurendreiere i folketroen. Hvis man ønsker å trykke reven til sitt bryst fremfor puslespillbiten, har man positive heller enn negative tanker om å være på spekteret. Hvor puslespillbiten ymter om mangel, kan reven tolkes som kløktig og naturlig unik. AST går dermed fra å bli sett som en gjenstand og del av noe annet til et levende kløktig vesen som er seg selv i sol og storm.


Skjønt, det finnes også en mørkere parallel: Som reven har folk på spekteret blitt hundset og hetset, riktig nok med ord heller enn hunder. Som reven har folk på spekteret blitt misforstått i en verden som ikke er for dem. Som reven har blitt jaget for moro skyld, har folk på spekteret blitt skyteskive for nevrotypiske systemiske barrierer som straffer dem for simpelthen leve sine liv. Men, til tross av mørk fortid, er reven kløktig og utholdende og klarer å narre jegerene gang på gang. Det samme er folk på spekteret, som tilpasser seg og møter en verden som misforstår eller støter dem ut.


Det å maske, undertrykke stimming, å fremtvinge øyekontakt eller logre for andre; det er en måte å overleve på — akkurat som reven skjuler seg eller løper seg ihjel for å unslippe jegerene. Rev jages for moro skyld, ikke for maten. De på spekteret er utsatt for hets for å være annerledes, ikke for noe de selv er skyld i. Revejakt er myntet på utmattelse, likedan som følelsesutmattelse er forårsaket av masking eller sosiale krav. 


Reven er kløktig og overlevelsesdyktig, men også et ensomt vesen. Folk på spekteret kan bli ensomme som følge av sosial utstøtelse, for å vegre seg mot ytterlige smerte. Men både rever og folk på spekteret nekter å bøye seg eller gi etter. Begge lever sine liv til tross for jakten.


Lenge har de på spekteret vært fremstilt som puslespillbiter – hemmelighetsfulle og vanskelige å tyde. Puslespillbiten er utdatert; rødreven er muligens kommet for å bli?


Historisk sett har autister alltid vært gjenstander for forundring hos nevrotypikere. Fra elektrosjokk til sammenlikninger med dyr til simpelthen barnliggjorte har mange forsøkt å tyde dem. På å samle dem under et symbol som forenkler all autisme uansett livserfaring til et lett gjenkjennelig kjennemerke.


Si hei til puslespillbiten.


Du har sikkert sett den. Mangefarget (som oftest i skrikende farger som ikke passer sammen) skal den bringe bevissthet og vise støtte til dem på spekteret, selv om den ofte gjør det motsatte.


Først benyttet av det engelske National Autism Society (NAS) og designet av styremedlemmet Gerald Gasson i 1963 (sammen med et gråtende barn som senere ble fjernet), ble den enestående logoen stående som et verdenskjent symbol på tilstanden. Men symbolet er ikke uten motbør. Den representerer “the puzzling nature of the condition” (chapsitebeef.com) for nevrotypikere.


Ordspill på sitt verste.


For de på spekteret, derimot, er det andre holdninger. Fra godtagelse til hån. Er vi puslespillbiter – underfundige, hemmelighetsfulle og vanskelige å tyde? Mangler vi noe alle har? Passer vi ikke med resten av samfunnsbrikkene? Er våre kanter ikke skapt for å passe sammen med andre? Er vi einstøinger og vanskapte?


For det er slik en puslespillbit tolkes av noen. 


Den har gjennomgått mange forandringer. Fra å stå alene til å passe sammen med andre biter, til å bli sett på sløyfer og amerikanske politibiler (især i Miami, Florida; Lynch 2020). Den har også blitt benyttet av Autism Speaks, en forening mange på spekteret anser som en hatforening, da den har som uttrykt mål å utrydde autisme og nytter seg av det som har blitt kalt konverteringsterapi for autistiske folk (Applied Behavior Analysis) for å gjøre det. Ikke bare har det ført til sykeliggjøring og forringet forståelse av AST i sin helhet, men også drapsbølger av barn på spekteret utført av fortvilte foreldre (Guan et al. 2022). Hvorfor politibiler? Jo, for at folk på spekteret ettersigende skal føle seg trygge i nærvær av lovens lange arm (Lynch 2020).


Den samme armen har for vane å skyte folk på spekteret, da de ser iøyenfallende påvirkede ut eller ikke adlyder ordre raskt nok. Senest i mars i år ble 16-årige Ryan Gainer, en amerikansk mørkhudet gutt, skutt utenfor sitt hjem i California (Lartey 2o24). Det er ikke kun i Amerika slikt skjer. Året før ble en IOF offiser frifunnet (Breiner 2023) for i 2020 å ha skutt Eyad al-Hallaq, en 32 år gammel palestinsk mann på spekteret. I nødverge, selvsagt. Enda al-Hallaq var ubevæpnet, ble han skutt syv ganger (Associated Press 2020). 


Folk på spekteret, som andre minoriteter og de som oppfører seg annerledes, har det med å bli iaktatt ekstra nøye av politiet og andre myndighetspersoner. De kan jo være påvirket av noe... Skjønt, ser man på overfallstall, er de på spekteret mer sannsynlige for å bli overfalt, enn å overfalle. Men slik er det med de svakerestilte i samfunnet. Hvis de ikke passer inn i det nevrotypiske samfunnet (eller endog har rett etnisk bakgrunn), blir de ofre, eller sagt å ha hatt våpen. I et samfunn hvor overmakt utvises ved vold eller truende holdning. Den sterkere part nytter seg av våpenmakt, hvor den svake kun har ord eller handling å verge seg med. 


Det er knapt rett for meg å skrive om slikt, men jeg skriver om spekteropplevelsen, ikke etnisitet. De på spekteret er som regel svakere stilt enn nevrotypikere – det er et faktum. Å vokse opp på spekteret under okkupasjon (Abusayma 2022) eller i vanskelige kår er helt annerledes enn oppvekst andre steder. 


Men, hva har politivold med en puslespillbit å gjøre?


Sanslig overfølsomhet, selvsagt. En bil fullstendig dekket til av iøyenfallende grelle puslespillbiter er sjelden en fryd for øye. De på spekteret har større sannsynlighet for migrene enn å føle seg betrygget... Beskrevet blant annet som et nevrotypisk frelserkompleks, bidrar bilen til nok en gang å barnliggjøre dem på spekteret. Se, en mangefarget morsom bil! Gjort av politi gjør det absolutt ikke bedre. Puslespillbiten er forbundet med barnliggjøring av en forening som ønsker å utrydde AST, enda det er umulig, da den er genetisk, arvelig og nevrologisk. 


Man kan like gjerne forsøke å utrydde legning eller hudfarge.




Kilder

  • Abusayma, Yasmin. “Growing up with autism in Gaza”. The Electronic Intifada. 7. desember 2022. (https://electronicintifada.net/content/growing-autism-gaza/36766)
  • Associated Press. “Israeli forces kill unarmed autistic Palestinian man”. Los Angeles Times. 30. mai 2020. (https://www.latimes.com/world-nation/story/2020-05-30/israeli-forces-kill-unarmed-autistic-palestinian-man)
  • Breiner, Josh. “Israeli Officer Who Killed Autistic Palestinian in 2020 Acquitted”. Haaretz. (https://www.haaretz.com/israel-news/2023-07-06/ty-article/.premium/israeli-officer-who-killed-autistic-palestinian-sentenced/00000189-2aba-da0e-a59b-abfbea850000). 2023
  • Chaps Pit Beef. “Autism Awareness Month: The History and Meaning of the Autism Puzzle Piece”. (https://chapspitbeef.com/history-autism-puzzle-piece/)
  • Guan, Joseph, Blanchard, Ashley, DiGuiseppi, Carolyn G., Chihuri, Stanford, Li, Guohua. “Homicide Incidents Involving Children with Autism Spectrum Disorder as Victims Reported in the US News Media, 2000-2019”. J Autism Dev Discord. (doi: 10.1007/s10803-021-05065-x). (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33983521/) 2022
  • Khoury, Jack og Shezaf, Hagar. “15-year old Palestinian Girl Killed by IDF Gunfire Near Ramallah”. Haaretz. 14. november 2022. (https://www.haaretz.com/israel-news/2022-11-14/ty-article/.premium/woman-killed-by-israeli-military-fire-in-ramallah-area-palestinians-report/00000184-7480-d421-a1cf-7def90a20000)
  • Larety, Jamiles. “When Police Encounters With Autistic People Turn Fatal”. The Marshall Project. (https://www.themarshallproject.org/2024/03/16/california-police-autism-disability) . 2024
  • Lynch, C. L. “ ‘Thanks, We Hate It.’ Autistic People React To Miami’s New Police Car”. NeuroClastic. 6. september 2020. (https://neuroclastic.com/thanks-we-hate-it-autistic-people-react-to-miamis-new-police-car/)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer