Autistic Animalization

-

 For nigh a century, autistic people have been either infantilized or animalized due to differing social behavior to the average neurotypical. The time is well beyond changing that.


Animalization, for the uninitiated, is the practice of equating minorities or groups of people with animal behavior or traits. This is frequently seen in literature to denote outcasts and villains such as Caliban, Voldemort, Heathcliff and Gollum. It stands in contrast to the ablebodied, ableminded hero of little flaws. It has been done historically to indiginous people worldwide, ie that the Native American or Indiginous Australian person are attuned to the land more so than the colonizer and thus represent an inferior and at the same time, more pure state of humanity. Animalization ties into such things as the myth of Terra Nullis (again the Americas, Australia or Palestine; the land was uninhabited, or the indiginous population proved themselves poor stewards of creation) and the concept of the Other as animal. Animalization has been used as justification for armed aggression (‘they [the Palestinians] are human animals and will be treated as such’ uttered by the accused war criminal Yoav Gallant (Baroud 2023)) where the opposite side are seen as less than human.


Autistic people have at times been heavily infantilized, but have yet to be wholly animalized in the vein of native people. Yet autistic animalization is there if you look closely. Linguist Steven Pinker compared autistic people to ‘brain-dead monkeys’ (Botha and Frost 2018, 6) in 2016; animal behaviorist Temple Grandin is of the opinion that her peers are closer to animals than people, as they seemingly ‘lack the frontal lobe’ (Stănescu and Stănescu 2020, 63). This is not just quaint rethoric, but dangerous talk. In these times, where history bears disturbing familiarity to those of us who know it, oppressing any minority (cerebral or otherwise)) is a poor choice. 


Despite strides in the neurodivergent activist fields in the last decade or so (including young blood into the movement and scholars in their own right), the specter of autism-as-disease rears its ugly head. The medical model of disability is the source of the previous and current neurotypical outcry, although Andrew Wakefield's vaccine hoax was walked back by the man himself and ASC is more and more proved to lie in one's genes, not caused by environmental factors. Be it a head of health (Robert F Kennedy Jr) or organization (Autism Speaks) debunked points are still spouted. The proposed Autism Registry is a serious concern, not only the United (Fractured?) States, but also worldwide, as oppression tends to travel fast when implemented and approved. 


Autistic people are misperceived, misrepresented and marginalized; either too wild or too docile. We are pathologized for stimming, pacing or vocalizing, seen as too sensitive or reactive for polite society. Minorities throughout the ages have been treated as less than human, now taken to extremes in the name of state safety or a callous capitalist status quo. Yet people are waking up from the stupor, regarding the condition of their fellows. They see the injustice perpetrated and raise their voices in protest. 


Animalization of the Other is a tragic facet of the human condition, too long allowed to fester in otherwise healthy environments. Until disabled people are treated as citiziens under rule of law(1) animalization and infantilization both reign supreme, with chilling consequences. 


Notes

  1. Which the Norwegian government has yet to implement into law, as the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) would stand above Norwegian civil law and present challenges regarding disabled employment, accomodation, reprisals for bad work environments. To be equal before the law is to be taken into consideration, regardless of condition.

References

  • Baroud, Ramzy. “ ‘Human Animals’: The sordid language behind Israel's genocide in Gaza”. Middle East Monitor. October 24th 2023 
  • Botha, Monique and Frost, D.M. “Extending the Minority Stress Model to Understand Mental Health Problems Experienced by the Autistic Population”. Society and Mental Health, Vol 10, Iss. 1. Sage Journals. 2018
  • Stănescu, Vasile and Stănescu, Debs. “Lost in translation: Temple Grandin, humane meat and the myth of consent” in Disability And Animality: Crip Perspectives In Critical Animal Studies. Edited by Stephanie Jenkins, Kelly Struthers Monfort and Chloë Taylor. (pp. 161-181). Routledge. 2020

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer