Nye briller

 Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig? 

Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory. Et syn i sakte endring.

Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis som først gjorde det i 2015, hvor hun gjennomgikk bøker hvor hovedfiguren ble ansett av storsamfunnet som å være på spekteret (f.eks Arthur Conan Doyles mesterdetektiv Sherlock Holmes, Stieg Larssons etterforsker Lisbeth Salander, John Steinbecks dyrekjære Lenny Small). Hennes Imagining Autism: Fiction and Stereotypes on the Spectrum fant jeg i min avhandlings spede barndom og besluttet umiddelbart å følge i hennes fotspor, dog med fantasylitteratur for øye.

Å lese et verk med spekterbriller betyr, kort og godt, at man biter seg merke i en figur (som regel bifigur) som utviser visse trekk forbundet med AST. Det er ikke det samme som å diagnosisere litterære figurer med AST. Som regel er AST malt med bred pensel, da den som oftest neurotypiske skribenten ikke er sin plan bevisst. Hen ønsker simpelthen å gjøre figuren lunefull og annerledes enn hovedfiguren og samfunnet i sin helhet, eller vise figurens barnlighet.

Det er så opp til leseren selv å avgjøre hvorvidt figuren innehar autistiske trekk ved nøye nærlesning. Trekk kan være noe så uanseelig som dype interesser (dyrehold, språk, bøker, matematikk, tog, biller osv), følelsesmessig ømfientlighet (reagerer sterkt på lys, lukt, lyd, smak og endringer i omgivelsene) vanetro (opprørt over endring i planer eller avbrudd i nevnte tilbøyeligheter) og et særegent verdenssyn. Herunder skal ikke glemmes medfølelse (enten den er overveldende eller svak), sammenbrudd og en sterk rettferdssans. 

Gjennom å ta på seg disse brillene, kan oppførsel som tradisjonellt har vært ansett som lunefulle, sære eller ensomme bli skapt på ny, sett istedenfor som tegn på figurens neuromangfold og AST. Dette kan endre ellers evnehetsende og negative holdninger og forstå trekkene som tegn på en autistisk verdensforståelse; en styrke heller enn en svakhet. Ved å lese med spekterbriller, kan leseropplevelsen berikes og bane vei for mer forståelse med tiden. Videre kan autistiske lesehester føle slektskap med figurene, selv om forfatteren ikke har med viten og vilje skapt dem som de leses.