Hans Asperger

-

 Asperger er et navn og et ord mange har et forhold til, men hva gjør ham så kjent? Dette er del to av autismens historie.



Østerrikeren Johann “Hans” Friederich Karl Asperger (1906 - 1980) var barnelege før og under nazivelde i Wien. Han beskrev forekomsten av det han selv kalte ‘autistisk psykopati’[1] blant sine mannlige pasienter, og utga sine funn i 1944.


Grunnet Aspergers fraværende samvær med nevneverdige wienske samtidige psykologer og psykiatere iløpet av 1930-årene, var han ikke interessert i andre synspunkt enn å se evneveike som mindreverdige. De herskende eugeniske, rasistiske, politiske og ovenfra-og-ned forholdene på 1930-tallet, ga god grobunn for Det tredje rikets diagnosemani også i Wien, med forferdelige følger.


Han ble godkjent barnelege i 1931 og ble fast ansatt ved Wiens barneklinikk i 1932, hvor han senere ble opphøyet til direktør i 1934 som følge av forgjengeren Erwin Lazars bortgang. Her ble han kjent med kollega og nevrolog Erwin Jekelius[2]. Jekelius ble senere en østerriksk spydspiss i Hitlers Aktion T4[3], og var en hardbarket støttespiller av nazistene, noe Asperger ikke var i like stor grad, enda han var medlem i flere høyreekstreme miljøer[4]. Asperger anså seg som eugenist, som mange samtidige, men hadde for øye en mer katolsk vri[4]. 


Skal man tro Edith Sheffer (2016), var ikke Asperger den første på Lazarklinikken som beskrev kjennetegn på tilstanden som senere skulle bære hans navn. Det var tvert imot legen Georg Frankl og psykologen Anni Weiss[5] som gjorde, så tidlig som 1934, 1937 (Frankl) og 1935 (Weiss). Det var klart fra disse tos funn at ingen de beskrev hadde trekk Asperger senere skulle beskrive i 1944. Her var det både empati og medmenneskelighet, i skarp kontrast til Aspergers beskrivelser om sosial verdi av hvert enkelt barn (Sheffer, 2016, 68).  


Ifølge Herwig Czech (1974), østeriksk medisinhistoriker og kritiker av Hans Asperger, var Asperger ansvarlig for å henvise livsuverdige[6] barn til den beryktede omsorgsanstalten Am Spiegelgrund, hvor de enten ble utsatt for medisinske eksperimenter, vanskjøttet eller drept. Asperger selv definerte autistisk psykopati som “en forstyrrelse i tilpasningsevnen i henhold til sine omgivelser” (Sheffer, 2016, 106), som etter hans mening forårsaket en knute på tråden når det gjaldt mellommenneskelige forhold. Asperger sa med andre ord at disse barna som hadde denne diagnosen, ga gjenklang i tidens syn på barns ondsinnethet og trassighet (ibid). I det hele var det barnets trassighet ovenfor samfunnet som var stridens kjerne, disse autistiske psykopatene kunne ikke kues av lover eller regler, da de ikke hadde noen respekt for autoritet.  


I krigens senere år jobbet Asperger som feltlege for Wehrmacht i Kroatia og Jugoslavia. Etter krigen ble han direktør for Wiens barneklinikk, senere visepresident for Österreichische Gesellschaft für Allergologie und Immunologie i 1971.


Grunnet Hans Aspergers samvær med åpne nazister og kolleger som hadde et elendig forhold til sine pasienter, har det vært stort press på å fremheve AST (autisme spekter tilstand) som en sykdom og en mangel hos de på spekteret. Aspergers vitenskapelige og sosiale fremferd har gitt leger og lekfolk begrep som høyt og- lavtfungerende autister. Han var den som bestemte over liv og død for sine “små professorer”, som han selv kalte dem, og beskrev dem som autistiske psykopater som manglet både empati og omsorg. 


I Europa har dette blitt hengende ved de på spekteret over tid, enten som følelskalde, uempatiske og abnormale i henhold til vanlige mennesker. Empatispørsmålet henger fremdeles igjen, nyttet av psykologer som Simon Baron Cohens ihuggede hang til theory of mind, hvor autister hverken har even til eller forståelse for empati. Snarere tvert imot. De på spekteret har mer empati enn godt er, både til glede og sorg. De føler for mye. 


Selv om det nå gjøres steg i riktig retning i England mht. rettigheter og hensyn til de på spekteret, er denne kursendringen langsom og treg i andre land. Ikke minst i språket. Språk er nøkkelen til endring. Samfunnet må gå fra mindreverdigheter til allmenn tilstander. Annerledeshet er ikke en trussel, men en del av en mangfoldig og sunn verden. Selv om Aspergers navn ikke lenger er synonymt med spekteret, henger fortsatt arven hans igjen og den er det vanskelig å bli kvitt. Det er hans ord og handlinger som enda påvirker samfunnets forståelse av AST, selv 80 år etter.



Bemerkninger

  1. Autistisches Psychopathie.
  2. Jekelius ble siden sent til leirene i Polen da han falt i unåde hos Hitler (Weinzierl 2005) og senere lenger øst i militærtjeneste. Mange av legene og sykepleierene ansvarlige for Aktion Tiergartenstraße (AT4) ble etterhvert sendt øst for å bidra med sine gresslige kunnskaper i bla. Belzec, Sobibor og Treblinka (Sheffer, 2016, 171).
  3. Massedrap ved uvillig barmhjertighetsdrap på evneveike (herunder kroppslig, sinnslig og åndelig hindringer) barn og voksne ved hjelp av medisiner, sprøyter, operasjoner, vanskjøttelse og senere provisoriske gasskammere (Sheffer, 2016, 130) over hele nazi-Tyskland og Østerrike. Drapene fant sted fra september 1939 til krigens siste dager i 1945. På den beryktede omsorgsanstalten Am Spiegelgrund i Wien var fremdeles barnehjerner oppbevart i glasskrukker til ut på tidlig 2000-tallet (Sheffer, 2016, 303).
    1. Det gjaldt medlemskap i flere antiliberalistiske, antisosialistiske, antimoderne og antisemitiske organisasjoner, men også de ekstrem nationalistiske katolske ungdomsorganisasjonene Bund Neuland og St. Lucas' laug. (Sheffer, 2016, 53).
    2. En slik katolsk vri bestod i henholdsvis å fremme gode heller enn negative sider ved eugenikk; samliv mellom gode aner ved bruk av frivillig samlivsavhold, heller enn prevensjon, tvangssterilisering og abort blant dem som ble ansett som negative for samfunnet. (Sheffer, 2016, 53-54)
  5. Både Frankl og Weiss emigrerte siden til Amerika, hvor de skulle støte på den østerrikske-amerikanske Leo Kanner som gjorde autismediagnosen kjent i Amerika.
  6. Lebensunwertiges Leben.



Kilder

  • Czech, Herwig. “Hans Asperger, National Socialism and “Race Hygiene” in Nazi-era Vienna” i Molecular Autism, Vol. 9, No. 29. 2018
  • Sheffer, Edith. Asperger's Children: The Origins of Autism in Nazi Vienna. W. W. Norton & Company. 2016
  • Weinzierl, Ulrich. “Ein fruchtbarer Psychiater”. Die Welt. (https://www.welt.de/print-welt/article177547/Ein-furchtbarer-Psychiater.html). 2005

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer