Forstokkede kort

-

 Man skulle tro selvtilliten blant spekterfolket var bedre, men skraper du i overflatener det ennå rester av selvforakt.


Etter min endte avhandling, hvor jeg i etterordet går i strupen på samfunnets stakkarsliggjøring, trodde jeg ikke jeg skulle møtes av endret syn på nevromangfold og AST (autismespektertilstand) over natten. Jeg trodde heller ikke på snarlig endring, men jeg hadde håpet at selvtilliten blant folk på spekteret i det minste var litt bedre. Der tok jeg grundig feil.


Autisme blir benyttet som en unnskyldning fremdeles, endog av de som selv er på spekteret. Det blir nyttet som både skjold og spyd i debatt, enda begge er rustne og skadelige for både taler og tilhører. Hvorfor? Fordi få fatter hva det vil si å være på spekteret, så man kan stakkarsliggjøre seg for den minste kritikk og trekke det jeg kaller autismekortet. En unnskyldning for å ture frem med enten skadelig oppførsel eller holdninger som bunner uti ens funksjonshindring. Ingen kan motsi deg uansett, da vankunnet enda står sterkt her til lands, så de tar det for god fisk, noe som medvirker til å gjøre en vanskelig jobb enda vanskeligere. Det er å fø vankunnet å i det hele benytte seg av kortet. En falsk vei til medfølelse, men det blir kun dypere forvirring og forbitrelse over hva AST er, når kortet brukes feil.


Får du motbør i en samtale fordi du er ubehøvlet, og blir bedt ha en mer åpen tone? Trekk autismekortet. Blir du bedt om å ta rev i seilene for såkalt aggressiv eller konfronterende språkbruk? Trekk autismekortet. Blir du ansett som påståelig eller uvillig til å se forbi din egen snevre himmelrand, men står urokkelig på ditt syn i saken? Trekk autismekortet. 


Autismekortet benyttes mest i språklige eller oppførselshendelser, talende nok. Det er også her misforståelser oppstår, i møte med andre. Noen ønsker bare å fremme sitt syn, og få en smule medfølelse, eller skjule seg bak sin diagnose. Bruk det for alt det er verd. Gi blanke i at du fremstår som ikke bare trangsynt, men også skadelig for spekteret i sin helhet. Vankunnet blir ikke lindret ved gjentatte trekk av autismekortet. Tvert om. Det fremmer stakkarsliggjøring, evnehets, vankunne, barnliggjøring og fornyet frykt. Frykt for å gjøre feil, for å fornærme, for å forske — alt som trengs på spekterfronten blir fortiet av at noen få trekker autismekortet. Det gjør mer skade enn gavn og det må det kunnskap til for å bøte på!


Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på de få som benytter slike trekk. De vet ikke bedre. Jeg skriver for å fremme kunnskap om hva de gjør og hvilken skade de utgjør på spekterfronten i sin helhet ved å gjøre det. Slik oppførsel setter bevegelsen tilbake, og det må byttes nye broer for å gjenopprette tilliten som en gang blomstret. Vi på spekteret er ulike, så ulike som trær og planter. Eik blir ikke felt fordi den gjentar det bjørk og or sier, like lite bør alle på spekteret dømmes for få folks uvitenhet. Alle må være sin egen framferd bevisst.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer