Ordet fanger

-

 Autist. Person med asperger syndrom. Aspie. Å være på spekteret. Så mange måter å omtales på. Hva skal man velge?


I de tidligste år var folk på spekteret (og de psyke generelt) omtalt som åndsvake. Et klinisk, nesten tørt ord som gjenspeilet de medisinske omgivelsene diagnosen ble kjent i. Selve begrepet autisme ble skapt tidlig på 1900-tallet, av den sveitsiske psykiateren og eugenisten Eugen Bleuler (1815 - 1939), som tok det fra gammelgresk; autos ‘selvet’. Han mente med dette at de som hadde slik autisme, var nærmere selvet. At de gikk inn i seg selv, heller enn å ha omgang med omverdenen. 


En tilsynelatende grov feil når det kom til Hitlers tredje rike (Sheffer 2016), hvor åndsvake ble sperret inne på anstalter og drept, uansett hvilken tilstand de hadde. Men, ser man kynisk på det, er det alltid de svake som må bøte med livet når sterkmannstro kommer til orde og makt. Man så det da, man ser det nå. De svake, de andre, de underlegende og de avvikende. Fiender av dem som anser seg som sterke og normale, men er redde annerledeshet og mangler medfølelse.


Asperger kom av en østerrikisk barnelege, Hans Asperger, som under Wiens nazivelde sendte nettopp slike (og mange andre) barn i døden ved Am Spiegelgrund-anstalten. Skjønt hans navn ble senere å spore i diagnosen asperger syndrom fra og med 80-tallet da han ble oversatt fra tysk til engelsk. Navnet bestod, da ingen visste om hans fortid, og var lenge betegnelsen på høytfungerende folk på spekteret. De kalte seg aspies med stolthet. De lavtfungerende forble autister.


Ordet autisme har ikke forsvunnet, men heller blitt erstattet. Det ble så utviklet videre til autismespekter diagnose (ASD) eller autismespekter forstyrrelse (ASF), etter engelsk mønster som til slutt kom som egen diagnose, så sent som i 2013[1]. En verre ting enn kun autisme, spør du meg. Forstyrrelse innebærer mindreverdighet, endog forakt. Autisme bærer allerede en tung bør, da det til alle tider har betegnet lavt som- høyfungerende folk, for å benytte Aspergers formulering. En gjenklang av eugenikk som burde ha hørt fortiden til. Autisme, for det utrente øre, betegner den som ikke kan ta vare på seg selv og får anfall samtidig som den betegner den som ikke kunne tenkes å være på spekteret, de maskerer så vel! Men aller helst den førstnevnte, stakkars barnlige vesen som må passes på. Ellers oppegående folk har mang en gang stilt seg uforstående til dette. Autisme er da bare for de verst stilte?


Dette synet fostrer autisme som en linje delt mellom mørkeblått og lyseblått, da det heller burde vært et fargehjul. Du har folk som litt av alle farger; et snev av blått, rødt, grønt, gult, grått, svart, hvitt, lilla og rosa, heller enn folk som er helt blå eller røde. Noen kan holde maska, men har til gjengjeld store vansker med utmattelse etter studier eller en dag i byen.  Andre er helt avhengige av andre for å kunne i det hele stå opp om morgenen. Men begge er på spekteret. 


Autismespektertilstand[2] (AST), derimot, sidestiller det som én av mange tilstander. Like vanlig å være på spekteret som å være venstrehendt. Først formulert av disability scholaren Laura Hull i 2017, er Autism Spectrum Condition (ASC) velsignet nøytral. En tings tilstand og væren kan vel umulig forvris til noe hetsende? Nåja, historien er full av ord som har vært ansett som nøytrale, men som i menneskemunn har blitt forvridd[3]. Vi får bare vente og håpe at det tar litt tid før AST er neste ord ut til å lide samme vanskjebne.



Bemerkninger

  1. Året Asperger ble visket ut av diagnosenavnet og det kun ble ASD (autismespekterdiagnose).
  2. Oversettelse av Autism Spectrum Condition (Hull 2017).
  3. Krøpling, vanførhet, åndssvakhet, evneveikhet for å nevne noen historiske. Alle blott  substantiv før samfunnet gjorde dem nedverdigende. Skjønt noen ord har blitt gjenerobret – som at man benytter queer eller homse som positive betegnelser heller enn skjellsord.


Bokverk

Hull, Lara, Petrides, K. V., Carrie, Allison, Smith, Paula, Baron-Cohen, Simon, Lai, Meng-Chuan, Mandy, William. “Putting on My Best Normal”: Social Camouflaging in Adults with Autism Spectrum Conditions. J Autism Dev Discord. 2017


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forkledd

-
  Vi på spekteret vet mye om forkledning, om ikke å vise sitt sanne jeg. Vi er drager blant sauer. Hva er å være en drage? Er det å stå stolt frem som den man er og gi blanke i hva andre sier? Er det å la sitt overmot skinne igjennom saueull aldri så lite, så storsamfunnet kan merke det er noe annerledes, men ikke helt forstå hva? For en på spekteret er det begge deler. Å være en drage favner om en bred oppgave. Det er en maske man tar på seg, og noe man skjuler seg bak. Det er et sinnelag og en sabla forbannelse til tider. Det er å både beklage seg for annerledeshet og fremsi den med buldrende røst. Å være en drage er å være fri og å være fanget. Vi fanges av innlært evnehets – aldri gode nok slik vi er – men settes fri av våre vidløftige tanker som tillegger våre spede kropper alt mellom himmel og jord. Vi oppildnes av drageprat fra eldre tider, av får med svidd ull og rennende øyne. En fare for alle får, er dragen og dens ild. Den hittil kuede dragen ser mot verden og høye hi...
Les mer

Bølgebrudd

-
 I Norge nå sees ikke havet for bare bølger, menneskeverdige i skeiv, nevromangfoldig og aktivistisk forstand. Jeg kaster meg ikke på noen bølger bare for å være med i tiden. Det har aldri vært min stil. Men den nevromangfoldige bølgen er for viktig, til å bare la skylle over seg uten videre. Især ikke når jeg har arbeidet med nevromangfold de siste tre årene. Min avhandling er en krusning i hjerte av bølgen. Ikke fordi jeg hadde noe særlig ønske da jeg skrev, men fordi en del av meg visste jeg skrev for noe som er større enn meg selv.   Lenge har jeg trodd jeg har vært alene i min spede sak.  Å fremme kunnskap og bevisstgjøring om autismespektertilstanden (heretter  AST  eller  å være på spekteret ) her til lands. Jeg har talt de andres sak, de svakes sak, de såredes sak. De som blir dysset ned og fortiet. De som blir hørt for sent, når verden allerede har lyktes i å overbevise dem om nytteløsheten det er å stå frem som annerledes. Ikke å være en mus blant...
Les mer

Nye briller

-
  Hva ser man etter når man gjør en kritisk lesning av ett eller flere verk? Hva vil det si å lese noe med neuromangfoldige spekterbriller og hvordan kan det benyttes til bedre å forstå AST (autismespektertilstand) både litterært, kulturhistorisk og samfunnsmessig?   Da jeg først begynte på avhandlingen som fikk navnet “In Alien Country Surrounded”, var det ikke med noe særegen tanke, bortsett fra å se nærmere på AST i litteratur som årsak til lunefullhet eller spissfindighet, som det oftest har blitt sett som oppigjennom årene. Dette står i motsetning til kroppslige lyter, som i sin helhet har vært nyttet som uttrykk for ondskap eller årsak for øvrig vanferdsel ifølge disabilityforskerene David T. Mitchell og Sharon Snyder (2001) med sin narrative prothesis theory . Et syn i sakte endring. Å lese bøker ved en neurodivergent autistic reading (med neuromangfoldige spekterbriller, fritt oversatt) byr på nye måter å tolke verdenslitteraturen på. Det var Sonya Freeman Loftis...
Les mer